Det er lenge siden jeg har blitt så overrasket som da jeg så de første 80 sekundene av den nye serien «Evy & Alltid» på NRK.
Serien åpner med et bilde av en idyllisk strand. En kvinne forsøker å montere en grill, mens en annen kvinne slår opp en rosa, fluffy parasol på en veranda. Altså litt rotete. Litt tilfeldig.
Dama under parasollen ser på monteringen, og 37 sekunder ut i første episode spør hun:
«Dina? Vi skulle ikke giftet oss?»
«Hæ? Hva skjedde nå? Hva? Hvem? Hva er det slags serie?» er spørsmål som rakk å falle ned i hodet på meg, før det kom et ordentlig frieri.
«Jeg har lyst til å være hvit brud. Med deg, Dina. Hva sier du? Vil du gifte deg med meg?»
For godt til å være sant?
Skeive kvinnelige karakterer har vært mangelvare i norske tv-serier, og det er tydeligvis Vestlandet som skal rette opp i dette. I fjor ga Bergen oss «Verden er min», og i år er det altså Sandnes sin tur.
Serieskaperne bak «Evy & Alltid» er Miriam Larsen og Julie Skaufel, som også var manusforfattere på Netflix-suksessen «Hjem til jul». Mens det er filmparet Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen som deler regien.
I et lite minutt rakk jeg å tro at vi kanskje kunne håpe på en ny serie med en skeiv hovedkarakter. Men så ble den illusjon raskt knust i tusen biter. Selvsagt var den en hvit cis-kvinne som var i sentrum av dette feelgood-dramaet.
En moderne romantisk komedie om bryllup, samlivsbrudd og singelliv, alt satt til Jærens Paris – Sadness, skriver NRK. Serien følger nemlig Evy som kommer tilbake til hjemplassen Sandnes i forbindelse med bryllupet til bestevenninnen(!), og blir værende. Med seg bringer hun altså et kaos av beilere, drama og bryllup.
Likevel. Hele første episode av serien er viet vielsen mellom Dina (Benedicte Izabell Ekeland) og Linh. Scenene rundt dem er romantiske, selv om brudene i noen scener er mer opptatt av å løfte sine egne brudekjoler enn å være nær sin nye kone.
Det er også noen nedlatende vitser de kunne spart seg for. Som den fulle gjesten som roper høyt «Hæ? Det er jo et lesbebryllup. Fitte må jo være velkomment der.»
Alt dette glemmer man likevel litt. For hvor ofte har du sett to kvinner gifte seg med hverandre i norske serier?!? Jeg er ingen stor fan av sjangeren, men disse scene gjorde også meg glade.
Det at alle virker å være genuint glade på parets vegne. Ingenting knyttet til kjærligheten mellom dem blir problematisert, og det fremstår ikke spekulativt.
Surferen som sidekick
I de neste episodene går Dina over i en bestevenn/bi-karakter rolle, og er ikke veldig fremtredende. Men hun er venninnen hovedpersonen alltid vender seg til. Venninnen som er med på sprø eventyr, og gir dype råd nede på brygga. Venninnen som fortsatt er med på festen, sammen med kona si. Og selv om hun ikke er hovedkarakteren så oppleves Dina likevel som en forfriskende karakter. Ekte, stabil og kul. En ekte surfebabe med langt bølgete hår, fullt av saltvann. Selv om hun også har en alvorlig side, er hun ingen stereotypisk skeiv karakter.
Og vi krysser fingere for en sesong til!
